fredag 30. november 2012

Safari Aitana

En times kjøretur unna tante og onkels hus ligger Safari Aitana. Dette er en dyrepark hvor man får kjøre inn i parken med egen bil. Vi var heldige som kom rett etter fôringsbilen, og fikk med oss hele runden. Dermed fikk vi sett på alle dyrene. Dette var en stor opplevelse spesielt for storebror. 


Siden vi hadde med de eneste barna på runden var det kjekt at guiden passet ekstra på at storebror fikk være med å gi snacks til dyrene.


Gjeitene var til tider ganske innpåslitne på storebror, så tilslutt måtte han sitte litt på skuldrene til mor. Sjiraffen heter Sharon, og trengte litt overtaling av guiden før hun kom opp til oss. Da var det muligheter å få gi peanøtter og salat, og hun kom med en lang sort tunge.


Elefantene var store, og det ble litt for skummelt å gå helt fram å ta på de. 


Flodhesten var en sulten fyr, og var helt klar for mat! storebror fikk testet treffsikkerheten med loffbiter. 


 De siste dyrene på runden var tigre og løver. De var inne i egen innhegning i dyreparken, og der var det om å gjøre å ikke lukke opp vinduet! 


Vi ble opplyst av guiden at flere av de store kattedyrene har kommet fra dårligere kår, eksempelvis sirkus, og at dyreparken overtar dyrene slik at de godt stell og mat slik at de kommer seg. 


tirsdag 20. november 2012

Fra varmere strøk...

...nemlig Spania! Det er nå nesten en måned siden vi kom hjem fra en 10 dagers super ferie. Mannen var forlover for en god venn som giftet seg med sin kjære i Sjømannskirken i Torrevieja, så da var det klart vi skulle reise. Vi er ikke så glade i reiseplanlegging, men fordi jeg ikke orket så mye improvisering når vi hadde med 3 små barn var reiseplanen lagt før vi dro og avtale om leiebil var gjort. 


Vi hadde leid oss et hus i nærheten av hotellet der brudeparet holdt hus. Vi hadde, siden vi var seks personer som reiste sammen, i tillegg til leiebil fått låne en bil av tante og onkel som bor i Spania. Med GPS i bilen var vi rimelig sikre på at vi skulle finne fram til huset fra flyplassen i Alicante, men det var likevel spennende å svinge inn i gaten der vi hadde leid hus. Heldigvis ble vi veldig positivt overrasket! Eget basseng, flere soverom, kort vei til butikker og et rolig område. 


Jeg var spent på å reise med baby, men både flytur og opphold gikk kjempefint. Å reise med baby som er ca 6 måneder var veldig greit. Minstemor sov store deler av dagen i vogna si, og det var ikke så varmt at det plaget henne. Hun hadde enda ikke lært seg å rulle eller krabbe så hun ble liggende på leketeppet og vi slapp å bekymre oss for basseng eller trapper. Vi hadde med grøt hjemmefra, og ellers kjøpte vi noen middagsglass og fruktmos der nede. Storebror lærte seg å svømme med armringer, og var i bassenget så ofte han fikk lov. For lillemor holdt det å leke i trappen i bassenget. Det var utrolig deilig med et eget hus med basseng og uteområde. Det passet oss veldig bra å kunne ordne oss selv med mat, vi inviterte andre venner som også skulle i bryllupet til grilling på kveldene og mamma og pappa som var på besøk hos tante og onkel kunne komme å være barnevakter. 


Bryllupet gikk kjempefint, det var utrolig flott å kunne være med på både vielse og festen. Vielsen ble holdt i sjømannskirka, en fin og tårevåt (i alle fall for meg) sermoni, og kaffe, vafler og bryllupskake til alle gjestene etterpå. Med barnevakter i huset var det deilig å kunne nyte den gode middagen på kvelden uten at ungene var med. 


Værmessig hadde vi flest dager med sol, men vi opplevde også dager med gråvær og regn. Men det er vel ikke annet å forvente når man reiser i midten av oktober. Fotorunden min rundt huset ble gjort på en gråværsdag - av og til lider jeg av fotofobi tror jeg (eller bare dårlig tid?). 


Vi hadde leid huset i Torrevieja i 6 dager. Så var det bare å pakke kofferten igjen, slå på GPSen i bilen og kjøre på besøk til tante og onkel som nå er fastboende i Spania. Det var luksus å komme dit - barnevakter, privatsjåfører, shoppingtips, restauranttips, servering av god mat og trivelig selskap! Jeg likte spesielt godt det at lunsjen ble servert på restaurantene fra ca kl 13 og til 16. Da kunne vi gå ut å spise med ungene før de var blitt for trøtte, og vi kunne legge de til vanlig tid. 


Mannen har allerede sjekket billetter for en ny tur, så det spørs om det ikke blir ny tur til neste år?