Angry birds i vinterkulda

Jeg fortsetter 2013-bloggingen med strikkeinnhold. Disse rakk jeg ikke å ta bilder av i 2012, men jeg strikket altså tre par i julegave - til tre gutter som liker å spille angry birds. Det gikk forholdsvis raskt å strikke vottene, men det er ganske dumt å starte med julegavestrikk i desember... det er få dager fra 1. og fram til Postens sendefrist... Men det gikk i år også!

Oppskrift: Votteoppskrift nr 7 fra boka "Strikk og bruk" fra Du store Alpakka

Oppskrift på øyne og øyenbryn: mimounas hobbyblogg

Garn: Superwash sport fra Gjestal

Pinner: nr 4

I dag har vi hatt kulderekord for denne vinteren - 28 minusgrader. Det ble en veldig rolig formiddag på hele gjengen, vi holdt oss i pysjen fram til vi kledte på oss uteklær. Vi var nemlig invitert i utebursdag. Det ble kledt på flere lag med ull på de to største, mens minstemor og mamsen fikk disp til å være inne. Storebrors konklusjon etter noen timer ute var at: "pappa kler på alt for mye klær!" Altså, ingen problem å være ute så lenge en er i aktivitet. 

Kvelden er planlagt, jeg skal avrunde permisjonstiden med ost og kjeks med gode venninner. I morgen starter hverdagslivet igjen for min del. Heldigvis skal mannen være hjemme en lang stund framover, så vi slipper unna det verste stresset. Jeg grugleder meg, men regner med at når jeg kommer igang så er det greit. Jeg er mest spent på når ammetåka slipper taket!

Strikkeoppsummering 2012

I 2012 har vel ikke vært preget av alt for mye strikking, men heldigvis har jeg fått ferdigstilt flere av de prosjektene som lå nederst i strikkekurven. 

I årets første måneder vokste magen, og samtidig gikk energinivået nedover. Jeg strikket ferdig et babyteppe  som hadde ligget en god stund. Fortsatt er det ikke ferdigmontert med bakstykke - men det er en helt annen historie! Til påske ventet og ventet vi på baby, men jeg får ferdig en hønefamilie som har ligget i strikkekurven siden studietiden. Absolutt på tide! Før minstemor ble født rakk jeg også å strikke votter til gode kolleger, og en liten babybody som jeg syntes ble for liten alt for fort. 

Lillemor har i løpet av året fått seg ny genser. Den begynte som en kjole, men etter tips fra en god, strikkende venninne fikk den stripearmer - og vips! var den litt mer anvendelig. Hun fikk seg også ny kjole som hun brukte til bursdagen sin. Jeg strikket ikke så mye til meg selv, men nye sokker ble det. En av høstens prosjekter har vært denne jakken til meg selv, den er nå nesten ferdig, men broderiene tar så lang tid og passer dårlig som TV-strikk. Vi får se når den blir ferdig. 

Juleminner 2012

1. Året julekrybbe, 2. Posten, 3. Minstemors julesko, 4. Vi har ommøblert, 5. Ny julepynt, 6. Årets produksjon av lefser,   7. Adventstemning på kjøkkenet, 8. Årets juletre, 9. Stua på lillejulaften, vi har ommøblert, 10. Dompap på besøk første juledag, 11. Litt puslerier i adventstiden, 12. Årets julekortproduksjon. 13. Kjøkkenet ryddet lillejulaften, 14. Pynting av pepperkakehus, 15. Julemiddagen, lokalprodusert pinnekjøtt, 16. Årets adventsstake, 17. Julekrybba en gang til ,             18. Pepperkakepynting,  19. Julestjernen, 20. Julaften

I dag har vi plukka ned julepynten, så da passer det med en collage fra desember. Nå er vi klare for å få ut nisser og engler, røde duker og stjerner, juletre og julekrybbe! 

Min tur, fin tur, treningstur

I dag har jeg vært så heldig at jeg fikk meg en tur - helt alene i lyset! Mannen i huset utvidet juleferien så da fikk jeg en mulighet til å lufte hunder, meg selv og skiene. Det var utrolig deilig - tre minusgrader og fint føre. Det eneste kameraet som var med var mobilen, men det funker det og. 

I helga er det ingen store planer for oss. Ungene fikk seg nye akebrett til jul, så det blir kanskje en skitur ut i terrenget for å finne en fin akebakke. Jeg har klart å få gjort en av helgas prosjekter allerede i kveld, nemlig gjøre en sjekk av minstemors ullbeholdning det neste halve året. Resultatet av det er at jeg ikke trenger å stresse med å strikke ulldress - vi har et lite lass med jakker/bukser og heldresser... 

Ellers har jeg begynt å forberede meg på at jeg skal begynne å jobbe igjen - tre uker igjen... Det blir rart å gå inn i en ny fase, men samtidig blir det godt å ha mannen hjemme for å styre skuta. Nå skal vi se siste del av Detektimen før senga kaller - endelig er vi igang med avvenning av nattamming, utrolig godt med 6-7 timers sammenhengende søvn!

God natt!

Adventstid

Adventstiden går unna i en fei her i Alta, og vi har fått unna mange av de planlagte aktivitetene for Desember. Ute er det til tider ganske mørkt og kaldt, så det passer perfekt med inneaktiviteter nå. Vi har bakt flere sorter kaker, pyntet pepperkakehus, jeg rakk å sende julegaver sørover dagen før siste fristen og julekortene er ferdigskrevet og frankert - klare for å bli lagt i postkassen. 

Men mørketiden kan også være en fin tid å være ute. Lyset ute er helt fantastisk, og jeg husket på å ta med kamera en dag jeg var ute på trilletur. Det har det forresten vært lite av i det siste, det har nemlig vært syke barn hjemme konstant i en uke nå (litt lei host og hark nå ja...)

Ikke er det lett å ta bilder heller for tiden, hverken inne eller ute, siden både det ene objektivet (50 mm) og den eksterne blitsen er ødelagt. Godt det snart er jul - det står høyt på ønskelisten min. Det blir flest bilder tatt med mobilen - og instagram er fortsatt en favorittapp. Du finner meg der som Miren79. 

I år har jeg ikke prioritert å strikke så mange julegaver. Det blir så lite strikketid! Det siste prosjektet som ble ferdig var vest til storebror. Et mønster jeg har hatt liggende noen måneder som jeg fant på bloggen rare rusk. Vesten var grei å strikke, men nok et eksempel for meg selv om at det er liten vits å handle garn på salg uten å ha en plan for det senere - det blir gjerne ikke så fint som originalen når det er strikket i noe tilsvarende (min erfaring i alle fall...). I tillegg er jeg ikke så veldig glad i flerfarget garn, enten må det være rene striper eller så kan det være ensfarget for min del. 

Oppskrift: Spire

Garn: Mirasol yarn - Hacho

Striper - Filatura Di Crosa - Zara

Pinner nr. 4

Safari Aitana

En times kjøretur unna tante og onkels hus ligger Safari Aitana. Dette er en dyrepark hvor man får kjøre inn i parken med egen bil. Vi var heldige som kom rett etter fôringsbilen, og fikk med oss hele runden. Dermed fikk vi sett på alle dyrene. Dette var en stor opplevelse spesielt for storebror. 

Siden vi hadde med de eneste barna på runden var det kjekt at guiden passet ekstra på at storebror fikk være med å gi snacks til dyrene.

Gjeitene var til tider ganske innpåslitne på storebror, så tilslutt måtte han sitte litt på skuldrene til mor. Sjiraffen heter Sharon, og trengte litt overtaling av guiden før hun kom opp til oss. Da var det muligheter å få gi peanøtter og salat, og hun kom med en lang sort tunge.

Elefantene var store, og det ble litt for skummelt å gå helt fram å ta på de. 

Flodhesten var en sulten fyr, og var helt klar for mat! storebror fikk testet treffsikkerheten med loffbiter. 

 De siste dyrene på runden var tigre og løver. De var inne i egen innhegning i dyreparken, og der var det om å gjøre å ikke lukke opp vinduet! 

Vi ble opplyst av guiden at flere av de store kattedyrene har kommet fra dårligere kår, eksempelvis sirkus, og at dyreparken overtar dyrene slik at de godt stell og mat slik at de kommer seg. 

Fra varmere strøk...

...nemlig Spania! Det er nå nesten en måned siden vi kom hjem fra en 10 dagers super ferie. Mannen var forlover for en god venn som giftet seg med sin kjære i Sjømannskirken i Torrevieja, så da var det klart vi skulle reise. Vi er ikke så glade i reiseplanlegging, men fordi jeg ikke orket så mye improvisering når vi hadde med 3 små barn var reiseplanen lagt før vi dro og avtale om leiebil var gjort. 

Vi hadde leid oss et hus i nærheten av hotellet der brudeparet holdt hus. Vi hadde, siden vi var seks personer som reiste sammen, i tillegg til leiebil fått låne en bil av tante og onkel som bor i Spania. Med GPS i bilen var vi rimelig sikre på at vi skulle finne fram til huset fra flyplassen i Alicante, men det var likevel spennende å svinge inn i gaten der vi hadde leid hus. Heldigvis ble vi veldig positivt overrasket! Eget basseng, flere soverom, kort vei til butikker og et rolig område. 

Jeg var spent på å reise med baby, men både flytur og opphold gikk kjempefint. Å reise med baby som er ca 6 måneder var veldig greit. Minstemor sov store deler av dagen i vogna si, og det var ikke så varmt at det plaget henne. Hun hadde enda ikke lært seg å rulle eller krabbe så hun ble liggende på leketeppet og vi slapp å bekymre oss for basseng eller trapper. Vi hadde med grøt hjemmefra, og ellers kjøpte vi noen middagsglass og fruktmos der nede. Storebror lærte seg å svømme med armringer, og var i bassenget så ofte han fikk lov. For lillemor holdt det å leke i trappen i bassenget. Det var utrolig deilig med et eget hus med basseng og uteområde. Det passet oss veldig bra å kunne ordne oss selv med mat, vi inviterte andre venner som også skulle i bryllupet til grilling på kveldene og mamma og pappa som var på besøk hos tante og onkel kunne komme å være barnevakter. 

Bryllupet gikk kjempefint, det var utrolig flott å kunne være med på både vielse og festen. Vielsen ble holdt i sjømannskirka, en fin og tårevåt (i alle fall for meg) sermoni, og kaffe, vafler og bryllupskake til alle gjestene etterpå. Med barnevakter i huset var det deilig å kunne nyte den gode middagen på kvelden uten at ungene var med. 

Værmessig hadde vi flest dager med sol, men vi opplevde også dager med gråvær og regn. Men det er vel ikke annet å forvente når man reiser i midten av oktober. Fotorunden min rundt huset ble gjort på en gråværsdag - av og til lider jeg av fotofobi tror jeg (eller bare dårlig tid?). 

Vi hadde leid huset i Torrevieja i 6 dager. Så var det bare å pakke kofferten igjen, slå på GPSen i bilen og kjøre på besøk til tante og onkel som nå er fastboende i Spania. Det var luksus å komme dit - barnevakter, privatsjåfører, shoppingtips, restauranttips, servering av god mat og trivelig selskap! Jeg likte spesielt godt det at lunsjen ble servert på restaurantene fra ca kl 13 og til 16. Da kunne vi gå ut å spise med ungene før de var blitt for trøtte, og vi kunne legge de til vanlig tid. 

Mannen har allerede sjekket billetter for en ny tur, så det spørs om det ikke blir ny tur til neste år?