Noe gammelt

I forrige uke utfordret bloggen Drømmen om en eplehage til å vise fram noe som ikke er nytt. Noe av det som vi har som jeg har blitt veldig glad i er denne stolen og bordet. Det er egentlig storegutt sitt, fordi han har fått det av sin oldefar - min morfar. Jeg har hørt historien om disse møblene mange, mange ganger. Morfar er veldig glad i å fortelle historier fra gamle dager, og nå de siste årene har jeg blitt flinkere til å spisse ørene og ta med meg disse historiene videre.

Stolen ble laget til min oldemor da hun ventet morfar. Han var hennes første barn, og den var laget slik at hun kunne sitte ved ovnen og stelle han. . Det var ingen fancye stellekommoder med hjul og badekar på den tiden! Morfar var født i 1931, og jeg tenker ofte på for en tid han har vært med å oppleve. Fra å være født på ett lite gårdsbruk, til å nå i dag sitte som 78-åring og bruke PC og lese epost.

Det er en liten stol, den passer sikkert perfekt til en 3-4 åring, vår 2,5 åring sitter fortsatt og dingler med beina på stolen. Den har vært malt flere ganger, men jeg tror den skal få være slik den er i dag, selv om det ser ut til å være en veldig fin blågrønn farge under den brune. Malingen som er på i dag tror jeg er fra et tysk skip som ble senket i Herjangen under 2. verdenskrig.

Bordet fikk morfar til jul da han var 2 år. Han forteller han krevde å sitte ved dette bordet og spise julegrøten sin. Bordet er det noen som har pusset, så her kan en se malingsrester. I dag er det lekebord som står i stua.

I kveld er det strikkekveld hos en venninne - gleder meg!