Bulgarsk samtidsprosa

Vi er noen venninner som møtes en gang i måneden til bokklubb, og på grunn av en intern spøk har vi kalt klubben vår for Bokklubb for Bulgarsk Samtidsprosa. Det startet med barselgruppe, og så hadde vi lyst å fortsette å møtes så da laget vi bokklubb.

Det er vel egentlig bare en unnskyldning for å møtes, prate og spise god mat. Det er veldig enkle regler i klubben; vi leser det vi selv har lyst til, har vi ikke fått lest noe siden sist tar vi med noe vi har tenkt å lese, eller bare en bok vi har lest før for å inspirere de andre.

Jeg har ikke fått lest mange bøker siden forrige møte, men jeg har hatt litt lyd på øret. Vidunderbarn av Roy Jacobsen. Jeg har ikke kommet så langt, men syntes den er veldig fin så langt. Tar meg selv i å gå og humrer for meg selv når han beskriver blomstrete tapet, bokhyller og klærne de går med.  Jeg kan se det for meg, og jeg er sikker på at jeg har sett noe lignende på en blogg ett sted...

Jeg er egentlig en skikkelig lesehest, men det ser ut til at for tiden får jeg nok av å lese blogger. Vi har huset fulgt opp av bøker; fagbøker, pocketbøker og innbundne bøker. Jeg tror vi har en meter med kokebøker, og jeg har noe lignende meterantall når det gjelder hobbybøker. På loppemarkeder er jeg alltid på utkikk etter fine bøker, og kan ikke helt forstå folk som kaster bøker.